forespørsel

En randomisert kontrollert studie av screening av plantevernmiddelbehandlinger for malariakontroll i umodifiserte hus i Tanzania | Journal of Malaria

InstalleringinsektmiddelbehandletVindusnett (ITN) på åpne takskjegg, vinduer og veggåpninger i uforsterkede hjem er et potensielt tiltak for malariakontroll. Det kanforhindre myggfra å komme inn i hjemmet, noe som gir dødelige og subletale effekter på malariavektorer og potensielt reduserer malariaoverføring. Derfor gjennomførte vi en epidemiologisk studie i tanzanianske husholdninger for å evaluere effektiviteten av insektmiddelbehandlede vindusnett (ITN-er) i å beskytte mot malariainfeksjon og vektorer innendørs.
I Charinze-distriktet i Tanzania ble 421 husholdninger tilfeldig fordelt på to grupper. Fra juni til juli 2021 ble myggnett som inneholdt deltametrin og synergist installert på takskjegg, vinduer og veggåpninger i den ene gruppen, mens den andre gruppen ikke gjorde det. Etter installasjonen, på slutten av den lange regntiden (juni/juli 2022, primært utfall) og den korte regntiden (januar/februar 2022, sekundært utfall), gjennomgikk alle deltakende husholdningsmedlemmer (i alderen ≥6 måneder) kvantitativ PCR-testing for malariainfeksjon. Sekundære utfall inkluderte totalt antall mygg per felle per natt (juni/juli 2022), bivirkninger én måned etter at nettet ble plassert (august 2021), og kjemobiotilgjengelighet og rester ett år etter at nettet ble brukt (juni/juli 2022). På slutten av studien fikk kontrollgruppen også myggnett.
Studien kunne ikke trekke konklusjoner på grunn av utilstrekkelig utvalgsstørrelse, ettersom noen beboere nektet å delta. En storskala, klyngerandomisert, kontrollert studie, ideelt sett med installasjon av vindusnett behandlet med et langtidsvirkende insektmiddel, er nødvendig for å evaluere denne intervensjonen.
Malariaprevalensdata ble analysert ved hjelp av en per-protokoll-tilnærming, som betyr at personer som hadde reist innen to uker før undersøkelsen eller tatt antimalariamedisiner ble ekskludert fra analysen.
Fordi antallet mygg som ble fanget under vurderingen var lite, ble kun en ujustert negativ binomial regresjonsmodell for antall mygg fanget per natt av hver felle brukt til å bestemme antallet mygg i rommet.
Av de 450 kvalifiserte husholdningene som ble valgt ut fra alle ni landsbyer, ble ni ekskludert fordi de ikke hadde åpne tak eller vinduer før randomiseringen. I mai 2021 ble 441 husholdninger utsatt for enkel randomisering stratifisert etter landsby: 221 husholdninger ble tildelt gruppen med intelligente ventilasjonssystem (IVS), og de resterende 220 til kontrollgruppen. Til slutt fullførte 208 av de utvalgte husholdningene IVS-installasjonen, mens 195 forble i kontrollgruppen (figur 3).
Noen studier tyder på at ITS kan være mer effektivt for å beskytte mot malaria i visse aldersgrupper, boligstrukturer eller når det brukes med myggnett. Tilgang til malariakontrollprodukter, spesielt myggnett, har vist seg å være begrenset, spesielt blant skolebarn.[46] Lav tilgjengelighet av nett i husholdninger bidrar til begrenset nettbruk i husholdningene, og skolebarn blir ofte neglisjert, og blir dermed en kilde til vedvarende malariasmitte.[16, 47, 48] Tanzania implementerer pågående distribusjonsprogrammer, inkludert et skolenettprogram, for å øke tilgangen til myggnett for skolebarn.[14, 49] Gitt det lave nivået av nettilgjengelighet (50 %) på tidspunktet for undersøkelsen og det faktum at denne gruppen kan ha større problemer med å få tilgang til nett, kan ITS ha gitt beskyttelse for denne gruppen, og dermed fylt beskyttelsesgapet i nettbruk. Boligstrukturer har tidligere vært knyttet til økt malariasmitte; for eksempel letter sprekker i leirvegger og hull i tradisjonelle tak mygginntrengning.[8] Det finnes imidlertid ingen bevis som støtter denne påstanden; Analyse av studiegruppene etter veggtype, taktype og tidligere bruk av ITN-er avdekket ingen forskjell mellom kontrollgruppen og ITN-gruppen.
Selv om husholdninger som brukte et innendørs myggkontrollsystem (ITS) hadde færre Anopheles-mygg fanget per felle per natt, var forskjellen liten sammenlignet med husholdninger uten ITS. Den lavere fangstraten i husholdninger som brukte et ITS kan skyldes effektiviteten mot viktige myggarter som spiser og sitter innendørs (f.eks. Anopheles gambiae [50]), men kan være mindre effektiv mot myggarter som er mer sannsynlig å være aktive utendørs (f.eks. Anopheles africanus). Videre kan det hende at nåværende ITS-er ikke inneholder optimale og balanserte konsentrasjoner av pyretroider og PBO, og er derfor kanskje ikke effektive nok mot pyretroidresistente Anopheles gambiae, som vist i en semi-feltstudie [Odufuwa, kommer snart]. Dette resultatet kan også skyldes utilstrekkelig statistisk styrke. For å oppdage en forskjell på 10 % mellom ITS-gruppen og kontrollgruppen med 80 % statistisk styrke, var det nødvendig med 500 husholdninger for hver gruppe. For å gjøre vondt verre, falt studien sammen med et uvanlig klima i Tanzania det året, med økte temperaturer og redusert nedbør[51], noe som kunne ha påvirket tilstedeværelsen og overlevelsen av Anopheles-mygg[52] negativt og kunne ha ført til en nedgang i det totale myggtallet i løpet av studieperioden. Derimot var det liten forskjell i den gjennomsnittlige daglige tettheten av Culex pipiens pallens i hus med ITS sammenlignet med hus uten. Som nevnt tidligere [Odufuwa, kommer snart], kan dette fenomenet skyldes den spesifikke teknologien med å tilsette pyretroider og PBO til ITS, noe som begrenser deres insektdrepende effekt på Culex pipiens. I motsetning til Anopheles-mygg kan Culex pipiens dessuten komme inn i bygninger gjennom dører, noe som ble funnet i en kenyansk studie[24] og en entomologisk studie i Tanzania[53]. Installasjon av nettdører kan være upraktisk og vil øke risikoen for at beboerne blir eksponert for insektmidler. Anopheles-mygg kommer hovedsakelig inn gjennom takskjegg[54], og storskala inngrep kan ha størst innvirkning på myggtettheten, noe modellering basert på SFS-data viser [Odufuwa, kommer snart].
Bivirkninger rapportert av teknikere og deltakere var i samsvar med kjente reaksjoner på eksponering for pyretroider [55]. Det er verdt å merke seg at de fleste rapporterte bivirkningene forsvant innen 72 timer etter eksponering, ettersom bare et svært lite antall (6 %) familiemedlemmer søkte legehjelp, og alle deltakerne fikk gratis medisinsk behandling. En høy forekomst av nysing observert blant 13 teknikere (65 %) var assosiert med manglende bruk av de utleverte maskene, med henvisning til ubehag og en mulig kobling til COVID-19. Fremtidige studier kan vurdere å pålegge bruk av munnbind.
I Charinze-distriktet ble det ikke observert signifikante forskjeller i malariaforekomst eller innendørs myggpopulasjoner mellom husholdninger med og uten insektmiddelbehandlede vindusgitter (ITS). Dette skyldes sannsynligvis studiedesignet, insektmiddelegenskapene og -rester, og høyt frafall blant deltakerne. Til tross for mangelen på signifikante forskjeller ble det observert en nedgang i parasittforekomst på husholdningsnivå i løpet av den lange regntiden, spesielt blant skolebarn. Innendørs Anopheles-myggpopulasjoner minket også, noe som tyder på behov for videre studier. For å sikre fortsatt deltakerdeltakelse anbefales derfor et klyngerandomisert kontrollert design, kombinert med aktivt samfunnsengasjement og oppsøkende virksomhet.

 

Publisert: 21. november 2025