Aedes aegypti er den primære vektoren av flere arbovirus (som dengue, chikungunya og Zika) som forårsaker hyppige utbrudd av menneskelige sykdommer i tropiske og subtropiske områder. Håndtering av disse utbruddene er avhengig av vektorkontroll, ofte i form av insektmiddelsprayer rettet mot voksne hunnmygg. Den romlige dekningen og sprøytingsfrekvensen som kreves for optimal effektivitet er imidlertid uklar. I denne studien beskriver vi virkningen av innendørs sprøyting med ultralavt volum (ULV) pyretroide insekticider på husholdningenes Aedes aegypti-myggpopulasjoner.
Våre resultater viser at nedgang innen husholdninger i Aedes aegypti primært skyldes sprøyting i samme husholdning, uten ytterligere effekt fra sprøyting i nabohusholdninger. Sprayeffektivitet bør måles i form av tid siden siste spray, da vi ikke fant noen kumulativ effekt fra påfølgende sprayer. Basert på vår modell anslår vi at sprayeffektiviteten avtar med 50 % omtrent 28 dager etter sprøyting.
Nedgangen i Aedes aegypti-overflod i en husholdning ble først og fremst bestemt av antall dager siden siste sprøyting i den husholdningen, noe som understreker viktigheten av sprøytedekning i høyrisikoområder, med sprøytefrekvens avhengig av lokal virusoverføringsdynamikk.
I denne studien brukte vi data fra to store feltforsøk med gjentatt ultralavt volum innendørs pyretroidsprøyting i byen Iquitos, i den peruanske Amazonas-regionen, for å estimere virkningen av spraying med ultralavt volum på hver enkelt aedes aegypti-myggpopulasjon i en husholdning, som strekker seg utover grensene til en enkelt husholdning. Tidligere forskning har estimert effekten av ultralavvolumbehandlinger basert på om husholdninger var innenfor eller utenfor et større intervensjonsområde. I denne studien tar vi sikte på å disaggregere behandlingseffekter på et finere nivå av individuelle husholdninger for å forstå det relative bidraget til behandlinger innen husholdningen sammenlignet med behandlinger i nabohusholdninger. Over tid estimerte vi den kumulative effekten av gjentatt sprøyting sammenlignet med den siste sprøytingen på Aedes aegypti-reduksjon i fjørfehus for å forstå hyppigheten av sprøyting som er nødvendig og for å vurdere nedgangen i sprøyteeffektivitet over tid. Denne analysen kan hjelpe til med utviklingen av vektorkontrollstrategier og gi informasjon for parametrisering av modeller for å forutsi deres effektivitet.
Resultatet av interesse er definert som det totale antallet voksne Aedes aegypti samlet inn per husholdning i og tid t, som er modellert i et multilevel Bayesiansk rammeverk ved å bruke en negativ binomialfordeling for å ta høyde for overspredning, spesielt siden et stort antall null Aedes aegypti voksne ble samlet inn. Gitt forskjellene i plassering og eksperimentelle design mellom de to studiene, ble alle kandidatmodeller tilpasset til henholdsvis S-2013 og L-2014 datasettene. Kandidatmodeller er utviklet i henhold til den generelle formen:
a representerer en hvilken som helst av et sett med kandidatvariabler som måler virkningen av sprøyting på husholdning i på tidspunkt t, som beskrevet nedenfor.
b representerer hvilken som helst av et sett med kandidatvariabler som måler virkningen av sprøyting på naboer rundt husholdning i på tidspunkt t, som beskrevet nedenfor.
Vi testet en enkel b-statistikk ved å beregne andelen husholdninger innenfor en ring i en gitt avstand fra husholdning i som ble sprøytet i uken før t .
hvor h er antall husstander i ringen r, og r er avstanden mellom ringen og husholdningen i. Avstanden mellom ringene tilordnes basert på følgende faktorer:
Relativ modell som passer for tidsvektede sprayeksponeringsfunksjoner i husholdningen. Den tykkere røde linjen representerer den best passende modellen, den tykkeste linjen representerer den best passende modellen og de andre tykke linjene representerer modeller hvis WAIC ikke er vesentlig forskjellig fra den best passende modellens WAIC. BA-decay-funksjonen brukes på antall dager siden siste sprøyting som er blant de fem best passende modellene basert på gjennomsnittlig WAIC-rangering på tvers av de to eksperimentene.
Modellen estimerte at sprøyteeffektiviteten sank med 50 % ca. 28 dager etter sprøyting, mens Aedes aegypti-populasjonene var nesten fullstendig gjenvunnet ca. 50-60 dager etter sprøyting.
I denne studien beskriver vi virkningen av innendørs ultralavt volum pyretrin-sprøyting på innendørs Aedes aegypti-populasjoner i forhold til sprøytehendelser som skjer tidsmessig og romlig nær hjemmet. En bedre forståelse av varigheten og romlig omfang av sprøytepåvirkninger på Aedes aegypti-populasjoner vil bidra til å identifisere optimale mål for den romlige dekningen og sprøytingsfrekvensen som kreves under vektorkontrollintervensjoner, og vil gi et grunnlag for å sammenligne ulike potensielle vektorkontrollstrategier. informasjon. Resultatene våre viser at reduksjoner i Aedes aegypti-befolkningen i hjemmet skyldes sprøyting i en enkelt husholdning, uten ytterligere effekt fra sprøyting fra husholdninger i nærliggende områder. Effekten av sprøyting på innendørs Aedes aegypti-populasjoner avhenger først og fremst av tiden siden siste sprøyting og avtar gradvis over 60 dager. Ingen ytterligere reduksjon i Aedes aegypti-populasjoner ble observert på grunn av den kumulative effekten av flere sprøytehendelser i hjemmet. Totalt sett har Aedes aegypti-populasjonen gått ned. Antall Aedes aegypti-mygg i en husholdning avhenger hovedsakelig av tiden som har gått siden siste sprøyting i den husholdningen.
En viktig begrensning ved studien vår er at vi ikke kontrollerte alderen til de voksne Aedes aegypti-myggene som ble samlet inn. Tidligere analyser av disse forsøkene [14] viste at aldersfordelingen til voksne hunner hadde en tendens til å være yngre (økt andel nullipære hunner) i L-2014 sprøytesonen sammenlignet med buffersonen. Selv om vi ikke fant en ekstra forklarende rolle for sprøytingshendelser i omkringliggende husholdninger på Aedes aegypti-overflod i en gitt husholdning, kan vi ikke være sikre på at det ikke er noen regionale effekter på Aedes aegypti-populasjonsdynamikken i områder der sprøytehendelser forekommer ofte.
Andre begrensninger i vår studie inkluderer manglende evne til å redegjøre for nødsprøytingen av helsedepartementet, som skjedde omtrent 2 måneder før den eksperimentelle sprøytingen av L-2014, på grunn av mangelen på detaljert informasjon om plasseringen og tidspunktet. Tidligere analyser har vist at disse sprayene hadde en lignende effekt i hele studieområdet, og dannet et felles grunnlinjenivå for Aedes aegypti-densitet; faktisk, da den eksperimentelle sprøytingen begynte, hadde Aedes aegypti-populasjonene begynt å komme seg. Videre kan forskjellen i resultater mellom de to eksperimentelle periodene skyldes forskjeller i studiedesign og ulik mottakelighet av Aedes aegypti for cypermetrin, med S-2013 som er mer sensitiv enn L-2014.
Til slutt viser resultatene våre at effekten av innendørs sprøyting var begrenset til husholdningen der sprøyting fant sted, og at sprøyting i nabohusholdninger ikke reduserte Aedes aegypti-populasjonen ytterligere. Voksne Aedes aegypti-mygg kan forbli nær eller inne i hus, samles innen 10 m og reise en gjennomsnittlig avstand på 106 m. Sprøyting av området rundt et hus kan derfor ikke ha noen stor innvirkning på Aedes aegypti-befolkningen i det huset. Dette støtter tidligere funn om at sprøyting utenfor eller rundt huset ikke har noen effekt. Som nevnt ovenfor kan det imidlertid være regionale påvirkninger på Aedes aegypti-populasjonsdynamikken, og vår modell ble ikke designet for å oppdage slike effekter.
Samlet sett fremhever resultatene våre viktigheten av å nå hver husholdning med høyere risiko for overføring under et utbrudd, ettersom husholdninger som ikke nylig har blitt sprøytet ikke kan stole på nærliggende intervensjoner eller til og med flere tidligere intervensjoner for å redusere nåværende myggpopulasjoner. Fordi noen hus var utilgjengelige, resulterte innledende sprøyteinnsats alltid i delvis dekning. Gjentatte besøk til savnede husholdninger kan øke dekningen, men avkastningen avtar for hver runde med forsøk og kostnaden per husholdning øker. Vektorkontrollprogrammer må derfor forbedres ved å målrette mot områder der risikoen for dengue-overføring er høyere. Dengue-overføring er heterogen i rom og tid, og lokal vurdering av høyrisikoområder, inkludert demografiske, miljømessige og sosiale forhold, bør lede målrettet vektorkontrollarbeid. Andre målrettede strategier, som å kombinere restsprøyting innendørs med kontaktsporing, har vært effektive tidligere og kan være vellykkede i enkelte situasjoner. Matematiske modeller kan også hjelpe til med å velge optimale vektorkontrollstrategier for å redusere overføring i hver lokal setting uten behov for dyre og logistisk komplekse feltforsøk. Resultatene våre gir en detaljert parametrisering av de romlige og tidsmessige effektene av innendørssprøyting med ultralavt volum, noe som kan informere fremtidig mekanistisk modelleringsarbeid.
Innleggstid: 13-jan-2025